Les om Right to play, de har blant annet et sykkelmaraton i Holmenkollen 2. juni 2012 som høres gøy ut, samtidig som man støtter en god sak.
Fra hjemmesiden
Hva er «idrett for utvikling og fred»?
«Idrett for utvikling og fred» viser til den bevisste bruken av idrett, fysisk aktivitet og lek for å oppnå spesifikk utvikling og fredsmål. Blant disse er Tusenårsmålene. Vellykkede programmer arbeider for å realisere rettighetene alle samfunnets medlemmer har til å delta i idretts- og fritidsaktiviteter. Effektive programmer prioriterer utviklingsmål, og er nøye utformet for å være inkluderende. Disse programmene omfatter de beste verdiene for idrett, samtidig som de opprettholder kvaliteten og integriteten av idrettserfaringen.
Sterke «Idrett for utvikling og fred»-programmer kombinerer lek og idrett med andre utenomsportslige komponenter for å bli enda mer effektive. De integreres med andre lokale, regionale og nasjonale initiativer for utvikling og fred. Sammen blir programmene gjensidig forsterkende.
Programmene skal styrke deltakere og lokalsamfunn ved å engasjere dem i utformingen og gjennomføringen av aktiviteter, bygge lokal kapasitet, følge allment aksepterte prinsipper for åpenhet og ansvarlighet, og søker bærekraft gjennom samarbeid, partnerskap, og koordinert handling. Idrett alene, kan derimot ikke sikre fred eller løse komplekse sosiale problemer. I stedet bør idretten stå som et svært effektivt verktøy i en større verktøykasse for uviklingsøvelser, og bør brukes i en helhetlig og integrert måte med andre tiltak og programmer for å oppnå optimale resultater.
Right To Play utviklet seg ut av en bevissthet og en organisasjon kalt Olympic Aid. Denne organisasjonen ble dannet av Lillehammer olympiske komité (LOOC) i 1992, som en del av forberedelsene til lekene to år senere.
Under OL på Lillehammer i 1994, fokuserte Olympic Aid på å vise støtte til folk i krigsherjede land og områder preget av uroligheter. Olympiske utøvere ble valgt som ambassadører for organisasjonen, og til å bistå i innsamlingsarbeid. Den ledende idrettsamassadøren var skøyteløper og fire ganger olympiske mester, Johann Olav Koss. Han donerte en stor del av sine premier til Olympic Aid, og utfordret de andre utøverne og det globale samfunnet til å donere penger for hver gullmedalje som ble delt ut. Olympic Aidsamlet til sammen inn over 14,6 millioner kroner i forbindelse med OL på Lillehammer.
Disse midlene støttet fem store prosjekter i 1994: å bygge et sykehus i Sarajevo, bygge skoler i Eritrea, støtte et mor/barn-program i Guatemala, flyktninger i Afghanistan, og et støtteprogram for barn med funksjonshemminger i Libanon.
Innsamlingsårene
Mellom 1994 og 2000, fortsatte Olympic Aid å skaffe penger til barn i vanskeligstilte situasjoner, bygd på fremdriften mot de påfølgende olympiske lekene. I 1996 inngikk Olympic Aid et samarbeid med UNICEF, og sammen samlet de inn over 10,5 millioner kroner før og under lekene i Atlanta. Midlene hjalp UNICEF å vaksinere ca 12.2 millioner barn og mer enn 800.000 kvinner.
Denne vaksinasjons-innsatsen var ekstraordinær, idet den resulterte i midlertidige olympiske våpenhviler i Afghanistan og den kurdiske regionen i Nord-Irak. Alle kamper stoppet i disse regionene, slik at UNICEF-personalet trygt kunne vaksinere kvinner og barn i områdene.
Overgangen til Right To Play
Sent i 2000 gjorde Olympic Aid overgangen fra en innsamlende organisasjon til å bli en ikke-statlig organisasjon (NGO), og skiftet navn til Right To Play. I mars 2001 begynte de første idrett- og lekprogrammene i flyktningesamfunn i Angola og Elfenbenskysten.
I løpet av vinterlekene i Salt Lake City i 2002, var Right To Play vertskap for et rundebordsforum med tittelen «Sunnere, tryggere, sterkere: bruk idrett som utvikling for å bygge en lysere framtid for barn over hele verden». FNs generalsekretær Kofi Annan holdt hovedtalen, mens globale ledere innen helse, sport og utvikling deltok i en moderert diskusjon om idrettens rolle i forhold til fire utviklingsspørsmål; vaksinasjon, tobakkfri idrett, HIV- og Aidsforebygging og rehabilitering av flyktninger. Med ei deltakerliste som inkluderte erkebiskop Desmond Tutu og Dr. Jacques Rogge (president i Den internasjonale olympiske komité), plasserte Right To Play "idrett for utvikling" på FNs dagsorden.
Right To Play i dag
Bygget på arven fra Olympic Aid, har Right To Play å inkludert både OL-utøverne og andre toppidrettsutøvere som ambassadører. De har også knyttet et tettere forhold til ikke-olympisk idrett, samarbeider med en stor variasjon av oppdragsgivere i privat sektor, og har et dypt engasjementet på grasrotnivå.
I dag er Right To Play permanent tilstedeværende innen feltet "idrett for utvikling". I tillegg til idrett- og lekprogrammer, er Right To Play etablert som en pioner i internasjonal advokatvirksomhet på vegne av alle barns rett til å leke, og de er aktivt involvert i forskning og utvikling av retningslinjer på dette området. Vår visjon er å engasjere ledere på alle sider av idrett, næringsliv og media for å sikre alle barn rett til å leke.
All info hentet fra:
http://www.righttoplay.com/norway/about-us/Pages/History.aspx
